Rausjø Open 2009 er avholdt, og som tidigere år var dette et arrangement det stilte seg store forventninger til. Oppvarmingen startet et par uker før, med en del elektrisk korrespondanse mellom deltakerne - manglende evner ble kompensert av forsøk på å psyke ut motstanderne. Etter hvert kom det frem at Renè ikke hadde anledning til å delta på turen. Dette var synd, og vi håper han kommer sterkere tilbake neste år.

Vi startet tidlig på avreisedagen, Kenneth hentet Jon og Stian tidlig, og ankom Rausjøen kl 0900. Etter å ha fylt opp båten med øl og annet nødvendig utstyr rodde vi over til hytta og startet rigging av telt og la ut bøyer til bane. Lasse ankom ca 1000 og prøvesmakingen av årets ølforråd kunne starte. Det var nå på tide å få de radiostyrte vidundrene på vannet. Kenneth og Jon stilte med nye og nærmest uprøvde båter til løpene. Jon fikk virkeliggjort en drøm om en hydro på børsteløse steroider og hadde handlet en Aquacraft UL-1. Kenneth "safet" og stilte med en Delta Force 25 kopi i RTR utførende. Lasse stilte med Nicolay sin SV 27, samt mygg-hydro, Stian kjørte samme SV 27 som i fjor, dog modifisert med en større motor, ESC og Lipo.

Et av helgens høydepunkter kom allerede tidlig fredag. Jon sine bestrebelser hadde gitt resultater, og hans innkjøp av ny båt, Futaba 4PK, Hyperion lader og Maxamps lipoer ga ham et oppsett som fungerte tilnærmet prikkfritt hele helgen. Dette var gøy!!!!

Utover ettermiddag og kveld skjønte vi at det kunne bli tøff racing på lørdagen. De fleste båtene leverte over 70 km/t hver gang, og med en Delta Force som kjørte ekstremt tette bøyer ble det stilt store forventninger til årets løp. Faktisk ble Kenneths tette bøyekjøring i år kun slått av en robåt med tre damer i. De kjørte på hver eneste av bøyene våre, og fikk tilrop for bra kjøring og mindre bra stil.

Utover kvelden ble det en litt underlig stemning blant førerne. Alle måtte fokusere på det de kunne gjøre det bra på i de forskjellige grenene, Lasse og Stian så for seg toppfart måling, Kenneth øvde på bøyer, og det mistenkes at Jon håpet på seier i fellesstarten. Etter hvert som øl og det faktum at det blir mørkt om kvelden i september begrenset kjøreforholdene virket alle fornøyde med dagens innsats. Vi forflyttet oss dermed inn i hytta til bakte poteter og et sosialt lag.

Lørdag morgen viste oss at Siri Kalvig hadde hatt rett i mye. Været var upåklagelig, formen var bra for de fleste, og alle kastet innpå frokost og Jäger for å få fart på gassfingeren. Etter litt kjøring på kryss og tvers startet enkelte på gjennomføringen av de individuelle øvelsene. Dette var: Flest runder på 3 minutter, 5 runder på tid riktig vei i banen og 5 runder på tid motsatt vei. Toppfart målingen gikk over hele helgen og eneste felles øvelse var 5 runder med felles start. Hittil var høyeste målte fart 77,5 km/t som Stian hadde på 4S lipo. Alle gjorde bra race i alle øvelser, Kenneth tippet rundt på begge sine forsøk på 5 runder motsatt vei, og ga dermed fra seg en klar seier.

Når vi startet felles starten var det fylt opp med adrenalin nede på brygga. Båtene skjøt fart, og ved passering av andre bøye lå Kenneth først, Jon som nr 2, Lasse som nr 3 og Stian sist.  Lasse kom for langt ut, og Stian passerte på innersiden. Ved tredje bøye kom Lasse sterkere tilbake og rant Stian i senk. Stian kom seg etter mye om og men til bøye fire, der han tippet. På neste runde opplevde klubben en stygg påkjørsel av død båt, som burde gitt diskvalifikasjon fra løpet. Men siden vedkommende stoppet kun få meter etterpå, fikk det gå. Det sto nå mellom Lasse og Kenneth, og her kom Delta Forcen til sin rett. Kenneth tok en klar seier, og de andre sto igjen med skammen sin.

Slik stillingen nå sto lå Kenneth, Lasse og Stian likt med poeng. For å vinne måtte Lasse vise til en høyere toppfart enn Stian, og det ble startet en offensiv for å hente ut mest mulig av de to SV'ene. Lasse puttet inn 6S lipo og målte 87,9 km/t med GPS. Stian var ikke dårligere og kjørte 95,1 km/t med de samme batteriene.  Da røk den 3 år gamle flex-akselen. Lasse måtte vinne og var villig til å ofre Kina elektronikken sin for å oppnå det. Full og skjelven klarte han ikke koble opp batteriene sine, slik at Stian monterte inn 8S lipo i serie. Dette holdt til ett skikkelig drag foran brygga og sikret Lasse på toppfart seier og total seier. Hvem hadde trodd at SV27 kunne nå 101 km/t på 8S? Ikke Stian i hvertfall, da hadde han ikke koblet det sammen.

En fin dag med rå racing var over, og Almost Racing hadde fått en ny klubbmester. Gratulerer til Lasse for bra kjøring, og skikkelig innsats. Nå ble det laget et skikkelig måltid med god vin til, og det ble juging og øl i hytta. To av medlemmene tok tidlig kvelden etter den totale utladingen i racet tidligere på dagen. Jon og Kenneth satt noe lenger oppe.

Søndag og hjemreise er ofte litt nedtur, men i år ble det såpass mye kjøring for alle at de fleste nok var fornøyd. Nytt av året er at vi skal forsøke å få til to årlige turer, så forhåpentligvis blir neste tur allerede i slutten av april. Da ligger det i kortene at det møter nye båter med annet potensiale for enkelte av utøverne.